×

Publisert: 25.08.2015,    Endret dato: 21.04.2022

Av: Jan Ivar Brekke

Kjærlighet = Ansvar

You Can Count On Me!

Bibelen inneholder mange begreper som vi benytter daglig, som vi har et forhold til både i kirken men også i samfundet ellers. Et slikt begrep er for eksempel regnbuen. Om du spør et tilfeldig menneske på gata hva regnbuen betyr, er det stor sansynlighet for at du vil få et veldig annerledes svar en det du vil finne i bibelen. Det er en umulig kamp for kirken å holde bibelske begreper "rene", men vi må passe på å være bevisste på hva slags forhold vi selv har til disse begrepene.

Kjærlighet er ett spennende begrep som vi alle har ett forhold til, som vi i kirken har eller i alle fall burde ha et ganske annerledes forhold til en det som finnes i verden. Det er også et begrep som det er stor kamp om, som mange ønsker et eierskap til for selv å kunne definere det med sitt eget innhold. Å forstå begrepet innenfor bibelens rammer har stor betydning siden denne som står i sterk kontrast til kommersiell forståelse av begrepet.

I 1. Joh 4 står det att "Gud er kjærlighet".
Dette må vel være et av de kraftigste versene som finnes i bibelen, her er et hav av informasjon komprimert til bare tre ord. Verset gir en omfattende men også treffende beskrivelse av Vår Herre. Men samtidig, dersom vi har en feil, forvrengt eller mangelfull forståelse av begrepet kjærlighet, vil det også prege vår forståelse av Gud. Derfor er det ikke rart at "den onde" er så ivrig på å skape forvirring om hva bibelen egentlig lærer om dette begrepet.

Kjærlighetens egenskaper listes opp veldig fint i Paulus 1. brev til Korinterne i kapittel 13. For å enda bedre fremheve budskapet har jeg laget kontrast-eksempler på det motsatte:

Eksempel Motsatt
Tålmodig Nå orker jeg ikke vente på deg lengre, - du får klare deg selv.
Velvillig Hvorfor skal jeg hjelpe deg når du ikke vil hjelpe meg?
Misunner ikke Dette fortjener du ikke, det tar jeg selv.
Skryter ikke Neimen, - klarer du ikke det engang.
Er ikke hovmodig Looooosers ... !!!
Krenker ikke Kryp for meg ditt elendige krek.
Søker ikke sitt eget Det kan jeg vel, - men det koster $$$
Er ikke oppfarende A L L T I D må du gjøre S Å N N...!!!
Gjemmer ikke på det onde Jeg vet ting om deg altså ...
Gleder seg ikke over urett LOL, ha-ha, der fikk du ...
Har sin glede i sannheten Det vil jeg i alle fall ikke si til DEG!
Utholder alt Dette orker jeg ikke ...
Tror alt Så hvorfor skulle jeg tro på deg da ...?
Håper alt Nei, - hvem vil satse på en sån som deg ...
Tåler alt Nå har jeg fått noooook!
Tar aldri slutt Ikke tro at jeg står her for evig.

Det som er veldig spennende å se her er at alle disse egenskapene har en fellesnevner, nemlig å ta ansvar. Hver egenskap som er listet opp her handler hver for seg om hva det betyr å ta ansvar, enten overfor seg selv eller andre.

Mye tyder derfor på at kjærlighet kan uttrykkes på denne måten:

Kjærlighet = Å ta ansvar

Det betyr i så fall at “Å ta ansvar” er synonymt med Kjærlighet.

“Det dobbelte kjærlighetsbud” i Matteus 22:37-39 sier: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. 38 Dette er det største og første budet. 39 Men det andre er like stort: Du skal elske din neste som deg selv", og kan dermed uttrykkes på denne måten:

"Du skal ta ansvar for Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. 38 Dette er det største og første budet. 39 Men det andre er like stort: Du skal ta ansvar for din neste som deg selv".

Her står det også om å elske seg selv. Det er ikke bare lov å gjøre det men du SKAL elske deg selv. Det betyr altså ikke at du skal stille deg foran speilet for å "digge" deg selv, men å konkret ta ansvar for deg selv. Det kan gjøres på mange måter, men hensikten er først å fremst å utruste og kvalifisere seg selv for de oppgavene som ligger foran i livet. Om det er å få seg en utdannelse, bygge et hjem eller delta i samfundet. Vi har alle et kall over oss til å være en velsignelse der vi er.

Og "Gud er kjærlighet" kan også uttrykkes med “Gud er ansvarlig”.

I Toraen (GT) blir også Gud beskrevet med flere hebraiske navn som hver for seg viser hvordan Gud tar ansvar for sitt folk:

Navn Egenskap Ansvar
Jehovah-jireh Gud vil sørge (for oss) Vår forsørger
Jehovah-rapha Gud som helbreder Vår lege
Jehovah-nissi Gud, vårt banner Vår identitet
Jehovah-shalom Gud, vår fred Vår beskytter
Jehovah-ra-ah Gud, min hyrde Vår leder
Jehovah-tsidkenu Gud, vår rettferdighet Løfter oss opp/gir håp
Jehovah-shamma Gud er nærværende Etterlater oss ikke

Ansvar krever handling

Vi sier av og til at vi har fått ansvar for et eller annet, og det kan være riktig, men det er viktig å forstå at ansvar er ikke noe man får, men noe man tar. Om jeg har fått ansvar av min mor for å vanne blomstene hennes, så vil de, uansett hvor lenger jeg sitter å speiler meg i glansen av min mors store tillit, ikke vannes av seg selv. Jeg må altså likevel alltid ta ansvar for å iverksette oppgaven selv.

Noen missforståelser

For en stund siden gikk jeg forbi en bladhylle og en overskrift der sa: “De fant kjærligheten”. Men kjærlighet er ikke noe man finner, det er noe man gjør. Kjærlighet er et verb.

En veldig vanlig misforståelse er at forelskelse er det samme som kjærlighet. Det er det ikke. Å ta ansvar handler ikke om følelser. Men når det er sakt så er følelser eller en forelskelse en fantastisk motivasjonsfaktor for å ta ansvar. Det store spørsmålet er jo da; hva når forelskelsen er over eller tar slutt, finnes det da noe som kan motivere til å fortsette med å ta det ansvaret?

Det sies også at kjærligheten til penger er roten til alt ondt. Det er nesten pinlig. Her klarer man ikke skjeldne mellom kjærlighet og begjær. Det er begjæret etter pengene, altså egoismen, som er roten til det onde. Dette står som et skrekk-eksempel på hvordan kontrast-begreper blir likestilt.

Gudsfrykt

Alt som er beskrevet ovenfor hander om at kjærlighetens uttrykksform dreier seg om ansvar, og at ansvar er noe man tar.

Greia er jo at Gud dømmer oss ikke først og fremst ut i hva vi gjør eller ikke gjør, men hva som finnes i mitt hjerte, hva som er min motivasjon for å ta ansvar.

Det står nemlig i 1. Kor. 13 1-3 at uansett hva vi gjør men ikke har kjærlighet, så er vi intet og har ingen ting vunnet.

Så for å klargjøre det hele. Ansvar er noe man tar, men kjærlighet er noe man har.

Og det vi skal ha tenker jeg kan summeres opp i Gudsfrykt, som slik jeg ser det handler om å bøye seg i ydmykhet for Den Allmektige med anerkjennelse for Hans hellighet og hele Hans skaperverk. Det finnes ingen ting som er skapt uten at det er skapt av Gud. Derfor handler gudsfrykt om en dyp respekt for mennesker, dyr og naturen. Å krenke noe av dette er det samme som å krenke skaperen. Se for eksempel Salomons ordspråk 14:31: Den som undertrykker den svake, håner hans skaper, den som hjelper den fattige, gir Gud ære.

Frelsens mirakel

For dem som har opplevd et møte med Den Almektige og fått frelsesvissheten inn i sine hjerter, har kjærligheten fått en ny dimensjon.

Da opplever man at livet får mening og at tilværelsen får et dypere innhold. Man får en indre motivasjon og styrke til å vise omsorg for både dem man har rundt seg men også naturen med alt den inneholder.

I 1. Johannes kapittel 4 kan vi lese at vi er i stand til å elske forde Gud elsket oss først.

Det er når vi selv opplever å bli elsket, verdsatt og respektert at vi kan først elske oss selv, og videre elske våre neste, om det er familie, venner eller til og med våre fiender.

I hverdagen

Jeg ønsker med dette å materialisere begrepet kjærlighet, og kle av følelser og romantisering for å vise at dette er noe vi møter i hverdagen, at det handler om enkle valg ved det meste vi foretar oss. Men også i forhold til å bygge Guds Rike. Vår Gud er en som tar ansvar for sitt folk, og som kristne er vi et folk som tar ansvar. Det er kjærlighet i praksis.

Kjærlighet er å bry seg, å ta ansvar for at vi selv og de vi har rundt oss har det bra. Det er også viktig å se at for at vi skal bli i stand til å ta ansvar for andre, må vi først ta ansvar for oss selv så vi kan være kvalifisert til den oppgaven vi står ovenfor.

Å ta ansvar handler om hva vi faktisk gjør, mer enn om hva vi ønsker å gjøre.

Kjærlighet handler altså ikke om en tilstand vi befinner oss i, men utelukkende om å gjøre gode gjerninger i respekt og ydmykhet for Skaperen og alt Han har skapt.

Paulus brev til Korinterne som det refereres til ovenfor starter med at uansett hva man gjør men ikke har kjærlighet da gagner det ikke. Så om jeg holder hele loven, men ikke gjør det for noe annet en min egen del, da er jeg den største taper av alle.

Når man får ryddet bort alle tankebygninger og begrepsforvirringer om kjærlighet, som noe defust eller abstrakt, eller noe som ikke bygger på følelser som er vanskelig å beskrive, står man igjen med et praktisk hverdagsliv der man er til glede og oppbyggelse for både seg selv og alle man omgås.

Hvilken lykke ... :-) !

Livets formel: Kjærlighet = I Gudsfrykt og ærbødighet, - ta ansvar.

Respons

Ønsker du å dele noen tanker om det du har lest?



Det som deles her registreres i database sammen med din ip-adresse.

Bli den første gjesten som deler noe på siden ...