×

Publisert: 04.03.2023,    Endret dato: 14.04.2023

Av: Jan Ivar Brekke

Antisemittismen

Om antisemittisme fra Wikipedia:

Antisemittisme er fordommer mot, hat mot, eller diskriminering av jøder som en etnisk eller religiøs folkegruppe. En person som hevder slike holdninger er kalt for en antisemitt. Antisemittisme er forstått som en form for rasisme.

Selv om antisemittisme er et relativt nytt ord så har holdningene som beskrives eksistert i flere tusen år. Faktisk helt fra at jødene eller Israel ble oppfattet som Guds utvalgte folk etter utgangen fra Egypt.

Når et folk eller etnisk gruppe blir fremstilt som utvalgt av Den Allmektige, Himmelens og Jordens skaper, er det ikke unaturlig at det vil utvikles konspirasjonsteorier rundt årsak og hensikt. Det er vel slik vi er som mennesker, skeptiske og mistenksomme av natur.
Tanken om at noen holder seg for utvalgt og kanskje bedre enn oss andre, gir ikke en god følelse. Har de som mål å herske over oss, - gjøre oss til slaver? Respekterer de ikke vår selvstendighet som frie mennesker? Eller handler det om at de skal få spesielle privilegier fremfor oss andre? Det er ikke rart at mange skremmende tanker dukker opp.

Josefs skjebne

Visste du at bibelen også har en interessant historie om antisemittisme? Du finner den i 1 Mosebok 37,3-11 og videre.

3 Israel elsket Josef mer enn alle de andre sønnene, for han hadde fått ham på sine gamle dager. Han laget en forseggjort kjortel til ham. 4 Men da brødrene så at faren elsket ham mer enn alle de andre, la de ham for hat og kunne ikke si et vennlig ord til ham.5 En gang hadde Josef en drøm. Han fortalte den til brødrene sine. Da hatet de ham enda mer. 6 Han sa til dem: «Hør hva jeg har drømt! 7 Se, vi var ute på åkeren og bandt kornbånd. Kornbåndet mitt reiste seg og ble stående, mens kornbåndene deres samlet seg omkring mitt og bøyde seg for det.» 8 Da sa brødrene til ham: «Skal du være konge over oss? Skal du herske over oss?» Så hatet de ham enda mer for drømmene hans og for det han sa. 9 Josef hadde enda en drøm og fortalte den til brødrene sine. «Nå har jeg hatt enda en drøm», sa han. «Se, solen og månen og elleve stjerner bøyde seg for meg.» 10 Da han fortalte drømmen til faren og brødrene, irettesatte faren ham og sa: «Hva slags drøm er det du har hatt? Skulle jeg og din mor og dine brødre virkelig komme og bøye oss til jorden for deg?» 11 Brødrene ble misunnelige på ham, men faren merket seg det han hadde sagt.

Først litt bakgrunn. Jakob var sønnesønn av Abraham og bodde i Kanaan. I 1 Mosebok 32:24-29 kan vi lese om Jakobs kamp, og etter det får han navnet Israel. Israel får 12 sønner som blir høvdinger over Israels 12 stammer. Den nest yngste av sønnene fikk navnet Josef og her skal vi få se litt om hvordan misunnelse og konspirasjonsteorier kan få fatale konsekvenser på både godt og ondt.

Brødrene oppfattet det som at faren hadde et bedre øye til Josef enn til dem, og når Josef ganske naivt deler sine drømmer med dem slår familieidyllen en alvorlig sprekk.

Ingen forstod helt hva drømmene betydde, men som vanlig når det handler om noe vi ikke helt forstår eller ser omfanget av, så tenker vi, for ikke å komme i forlegenhet, det verste. De valgte derfor å tenke at Josefs drømmer handlet om at han, som den utvalgte sønnen skulle herske og regjere over resten av familien. Vi ser at brødrene hater ham mer og mer og er virkelig redde for at de skal bli forsømt til fordel for Josef. Det skaper en sterk frykt som maner til handling, for hvem tror han egentlig at han er. Skal han liksom bare komme her og herske over oss? Og hvordan vil det skje, - vil han tvinge til seg makt og undertrykke dem som slaver? Det er klart at her foregår det mye i hodene på brødrene og konspirasjonsteoriene florerer.

Så kan vi leser videre, vers 18 til 20:

De så ham på lang avstand, og før han kom fram, la de planer om å ta livet av ham. 19 De sa til hverandre: «Se, der kommer denne stordrømmeren! 20 Kom, vi dreper ham! Vi kaster ham i en av brønnene og sier at et rovdyr har ett ham opp. Så skal vi se hva det blir av drømmene hans.»

Her ser vi at brødrene er så redde for ham at de til og med er villige til å la ham dø. Ikke direkte, men de ville kaste ham ned i en brønn i håp om å slippe å se ham igjen.

Videre fra vers 21 til 33:

21 Men da Ruben hørte det, ville han berge ham fra dem. Han sa: «Vi må ikke slå ham i hjel!» 22 Så sa Ruben til dem: «La det ikke flyte blod! Kast ham ned i denne brønnen her i ørkenen, men legg ikke hånd på ham.» Dette sa han for å berge ham fra dem, så han kunne ta ham med tilbake til faren. 23 Da Josef kom fram til brødrene sine, rev de av ham den fine kjortelen han hadde på seg. 24 Så tok de og kastet ham i brønnen. Den var tom, det fantes ikke vann i den. 25 Så satte de seg for å spise. Da de så opp, fikk de øye på en karavane med ismaelitter som kom fra Gilead. Kamelene deres bar gummi, balsam og harpiks som de skulle føre ned til Egypt. 26 Da sa Juda til brødrene sine: «Hva har vi igjen for å drepe vår bror og dekke over blodet hans? 27 Kom, så selger vi ham til ismaelittene. La oss ikke legge hånd på ham, for han er vår bror, vårt eget kjøtt.» Og brødrene hørte på ham. 28 Noen kjøpmenn fra Midjan kom forbi, og de trakk Josef opp av brønnen. De solgte Josef for tjue sjekel sølv til ismaelittene. Og de tok ham med til Egypt. 29 Da Ruben kom til brønnen igjen og fikk se at Josef ikke var der, flerret han klærne sine. 30 Han gikk tilbake til brødrene og sa: «Gutten er borte! Hvor skal jeg nå gjøre av meg?» 31 Da tok de Josefs kjortel, slaktet en geitebukk og dyppet kjortelen i blodet. 32 Den fine kjortelen sendte de til faren og sa: «Denne har vi funnet. Se etter om det ikke er kjortelen til sønnen din.» 33 Han undersøkte den og sa: «Det er kjortelen til sønnen min. Et rovdyr har ett ham opp. Josef er revet i hjel!»

Vi leste at Ruben og Juda fikk dårlig samvittighet. Ruben foreslo å kaste Josef ned i en tørr brønn, og etter at det var gjort ville Juda å hente ham opp igjen og i stedet selge ham til ismaelittene som kom forbi. De sendte derfor Ruben for å hente Josef. Men da Ruben kom til brønnen var den tom. Kjøpmennene fra Midjan hadde kommet ham i forkjøpet. De hadde oppdaget Josef i brønnen, og som kjøpmenn flest så de at han kunne ha en verdi, så det ble istedet dem som solgte ham til Ismaelittene. Brødrene visste derfor ikke hva som hadde skjedd med Josef. Men kappen hans hadde de, og den dyppet de i blod og tok med hjem til faren for å vise at Josef var blitt drept av et villdyr, og håpet nok at de aldri skulle få se ham igjen.

Jødenes skjebne

Historien til jødene som etnisk gruppe er slående lik den til Josef. Historien til jødene handler om at de er en utvalgt slekt. Om man ikke er jøde selv eller er spesielt interessert i deres historie, er det vanskelig å forstå hva det innebærer. Derfor har det oppstått mange konspirasjonsteorier angående jødene som individer, men helst som folk. I alle tider har det forekommet forfølgelse og undertrykkelse av dem. I mange tilfeller har det vært sterke restriksjoner mot jødene, som å slippe dem inn i maktposisjoner eller kjøpe egne eiendommer. I enkelte land (Spania) har de også blitt tvunget til å fornekte sin jødiske identitet.

I 1920 kom det ut en bok som heter Sions vises protokoller. Her uttrykker forfatteren sin frykt i full blomst og forteller om en oppdiktet sionistisk kongress der jødene samles for å legge strategi for å overta kontrollen på jorden. Det skulle innebærer at alle folkeslag på jorden ville undertrykkes til slaveri under jødenes tyranni. Her ser vi den samme maniske frykten hos forfatteren som brødrene hadde for Josef. Boken treffer også en nerve i folket siden den satte ord på, og beskrev det “alle visste”. Frykten for jødene griper om seg og forfølgelsen øker betydelig, til den ikke mange år etterpå konsoliderer i holocaust der 6 millioner jøder tortureres og henrettes.

Josef løftes opp

Når vi leser videre i 1 Mosebok 37,36:

Men midjanittene solgte Josef i Egypt, til Potifar, som var hoffmann hos farao og sjef for livvakten.

I kapitlene 39 og 40 kan vi lese om at Josef havner i Egypt, og hans oppturer og nedturer der. Og i kapittel 41 ser vi at han får audiens hos selveste farao. Ikke først og fremst på grunn av dyktighet eller arbeidsomhet, men fordi han er lydig i den nådegaven Gud har gitt ham til å tyde drømmer. Det er Herren som tar ham dit, det er ikke noe han kjemper seg til i egen kraft.
Farao har drømmer og Josef får i oppdrag å tyde dem. Drømmene handler om at det først skal komme 7 år med gode avlinger, så 7 år med trange tider og dårlige avlinger. Farao blir på denne måten advart om tidene som kommer, så han kan bygge opp store lagre av mat til seg og folket. På den måten skal de slippe å sulte i de magre årene, og i tillegg ha overskudd til å selge til sultne utlendinger.

Josef blir etter dette løftet opp til nestkommanderende i Egypt, og det er av betydning å forstå at han har ikke kjempet, smisket eller jaktet på denne posisjonen. Han er der kun på grunn av sin lydighet til nådegaven Gud har gitt ham.

Hungersnøden

Det skjedde som Josef hadde tydet ut av farao sine drømmer. De første 7 årene gav rikelig høst, mens de neste 7 årene kom det en stor hungersnød over hele verden.

Brødrene til Josef ble som mange andre tvunget av hungersnøden til å dra til Egypt for å skaffe korn så de kunne få mat til seg og buskapen sin.

Det er her at de treffer Josef på nytt, men uten å kjenne ham igjen. Josef snakker Egyptisk og kommuniserer kun med dem via tolk. De må ta turen flere ganger, og tre ganger tror jeg det er at de kaster seg ned for Josef, i veldig stor grad i frykt for at han ikke skal se i nåde til dem, men også i takknemlighet for at de blir reddet i fra hungersnøden.

Gjenforeningen

Josef inviterer etterhvert brødene til å spise sammen med seg og avslører da sin identitet. Det fortsetter med at hele familien, inkludert faren til Josef, blir invitert til å bosette seg i den beste delen av Egypt.

Brødrene forstod at Josef veldig gjerne ville treffe sin far, men etter at han døde og de ikke lenger kunne hjemme seg bak ham, var de fremdeles veldig redde for hva som ville skje videre med dem.

1 Mosebok 50,15-21:

15 Da Josefs brødre så at faren var død, sa de: «Bare nå ikke Josef legger oss for hat og gjengjelder oss alt det onde vi har gjort mot ham!» 16 Så sendte de bud til Josef og sa: «Før han døde, påla din far oss 17 at vi skulle si deg dette: Kjære, tilgi brødrene dine den uretten de gjorde da de syndet og handlet ondt mot deg. Tilgi nå uretten som er gjort av oss som tjener din fars Gud.» Josef gråt da de snakket slik til ham. 18 Siden kom brødrene selv og kastet seg ned for ham og sa: «Se, vi er dine tjenere.» 19 Da sa Josef til dem: «Vær ikke redde! Er jeg i Guds sted? 20 Dere tenkte å gjøre ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for han ville gi liv til et stort folk, slik vi ser i dag. 21 Så vær ikke redde! Jeg skal sørge for dere og barna deres.» Slik trøstet han dem og talte til hjertet deres.

Vi ser at den siste gangen brødrene kaster seg ned for Josef så er det på grunn av sin dårlige samvittighet. Men det viser seg fort at de ikke har noe å frykte. Frykten har blitt vendt til glede og velsignelse, Josef har ikke blitt en slavedriver som de fryktet, men en redningsmann som ikke bare frelste dem fra hungersnøden men i tillegg gav dem tilgang til nytt fruktbart land, og ender med at brødrene bøyer seg for ham i takknemlighet og ærbødighet.

Midtøstens redning

Alle statene i Midtøsten har av samme grunn som ovenfor en stor frykt for Israel, men akkurat nå, i disse tider, har det dukket opp en sterk felles trussel som endrer deres fokus. Iran er i ferd med å skaffe seg atomvåpen. For mange er dette så skremmende at de faktisk ser til Israel, og inngår fredsavtale med dem som en strategi for å ruste seg mot Iran.

Kanskje vi ser at Abram-avtalen skal bli som kornlagrene i Egypt, at det er Israel som skal bli redningen for dem. Det er et gledesbudskap at de som er villige til å bøye seg. I stedet for å bli møtt med slavekontrakten som de frykter, vil de bli møtt med fred, velsignelse og utfrielse fra en sterk felles trussel.

1 Mosebok 12,3:

Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, men den som forbanner deg, skal jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.

Så til alle dere som frykter jødene. Det finnes ingen ting i toraen eller andre jødiske skrifter som kan bekrefte det dere frykter. Velkommen tilbake til virkeligheten der frykt og hat kan byttes ut med glede og fred.

Verdens redning

Faktum er at det finnes ingen andre etniske grupper som har bidratt til verdenssamfunnet i så enorm grad som jødene. Per i dag finnes det totalt nesten 16 millioner jøder i verden. Det betyr at det finnes ca 14 byer med tilsvarende eller flere innbyggere en totalt antall jøder i hele verden. Tenk at det da mer en 20% av alle Nobelprisene har gått til en jøde. De er verdensledende innenfor både helse, teknologi og agrokultur. Det er helt utrolig.

Vi har faktisk UTROLIG MYE å takke jødene for.

Se også en lignende artikkel om jødehatet: barehyggelig.no/jødehatet.

Respons

Ønsker du å dele noen tanker om det du har lest?



Det som deles her registreres i database sammen med din ip-adresse.

Bli den første gjesten som deler noe på siden ...