Kjærlighet > Ansvar

Bibelen inneholder mange begreper som vi forholder oss til i hverdagen, som er relevante både i kirken og i samfunnet ellers. Et slikt begrep er for eksempel regnbuen. Om du spør et tilfeldig menneske på gata hva regnbuen betyr, er det stor sansynlighet for at du vil få et veldig annerledes svar en det du vil finne i bibelen. Det er en umulig kamp for kirken å holde bibelske begreper "rene", men vi som tilhører kirken må passe på å være bevisste på hva slags forhold vi selv har til disse begrepene.

Kjærlighet er ett av disse begrepene, som vi alle har ett forhold til, som vi i kirken har eller i alle fall burde ha et ganske annerledes forhold til en det som gjelder i verden. Det er også et begrep som det er stor kamp om, som mange ønsker et eierskap til, for selv å kunne definere det med sitt eget innhold. Å forstå begrepet innenfor bibelens rammer. Dette er et begrep som står i sterk kontrast til kommersiell forståelse av begrepet.

I 1. Joh 4 står det att "Gud er kjærlighet".
Dette må vel være et av de kraftigste versene som finnes i bibelen, her er et hav av informasjon komprimert til bare tre ord. Verset gir en omfattende men også treffende beskrivelse av Vår Herre. Men samtidig, dersom vi har en feil, forvrengt eller mangelfull forståelse av begrepet kjærlighet, vil det også prege vår forståelse av Gud. Derfor er det ikke rart at "den onde" er så ivrig på å skape forvirring om hva bibelen egentlig lærer om dette begrepet.

Kjærlighetens egenskaper listes veldig fint opp i Paulus 1. brev til Korinterne i kapittel 13. For å enda bedre fremheve budskapet har jeg laget kontrast-eksempler på det motsatte:

Eksempel	Motsatt
Tålmodig	Nå orker jeg ikke vente på deg lengre, - du får klare deg selv.
Velvillig	Hvorfor skal jeg hjelpe deg når du ikke vil hjelpe meg?
Misunner ikke	Dette fortjener du ikke, det tar jeg selv.
Skryter ikke	Neimen, - klarer du ikke det engang.
Er ikke hovmodig	Looooosers ... !!!
Krenker ikke	Kryp for meg ditt elendige krek.
Søker ikke sitt eget	Det kan jeg vel, - men det koster $$$
Er ikke oppfarende	A L L T I D må du gjøre S Å N N...!!!
Gjemmer ikke på det onde	Jeg vet ting om deg altså ...
Gleder seg ikke over urett	LOL, ha-ha, der fikk du ...
Har sin glede i sannheten	Det vil jeg i alle fall ikke si til DEG!
Utholder alt	Dette orker jeg ikke ...
Tror alt	Så hvorfor skulle jeg tro på deg da ...?
Håper alt	Nei, - hvem vil satse på en sån som deg ...
Tåler alt	Nå har jeg fått noooook!
Tar aldri slutt	Ikke tro at jeg står her for evig.

Det er veldig spennende å se her er at alle disse egenskapene har en fellesnevner, nemlig å ta ansvar. Hver egenskap som er listet opp her handler hver for seg om hva det betyr å ta ansvar, enten overfor seg selv eller andre.

Mye tyder derfor på at kjærlighet kan uttrykkes på denne måten:

Kjærlighet = Å ta ansvar

Betyr det i så fall at “Å ta ansvar” er synonymt med Kjærlighet?

Det kan hende at det er å ta det for langt. Det finnes mange måter å ta ansvar på som ikke involverer kjærlighet, men da er det gjerne i en kontekst av at man prioriterer feil, at man tar ansvar for noe helt uviktig når man egentlig burde gjøre noe helt annet. Å prioritere rett handler også om å ta ansvar. Her vil man nok dumpe opp i en del gråsoner der man ikke vet eller har god nok kompetanse til å vurdere hva som er det mest rette. Tenker derfor at det fort kan bli feil å gi et for bombastisk svar her. Samtidig er det viktig tror jeg å være bevist på at kjærlighet som ikke involverer ansvar trolig er falsk.

“Det dobbelte kjærlighetsbud” i Matteus 22:37-39 sier: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. 38 Dette er det største og første budet. 39 Men det andre er like stort: Du skal elske din neste som deg selv", og kan dermed uttrykkes på denne måten:

"Du skal ta ansvar for Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. 38 Dette er det største og første budet. 39 Men det andre er like stort: Du skal ta ansvar for din neste som deg selv".

Her står det også om å elske seg selv. Det er ikke bare lov å gjøre det men du SKAL elske deg selv. Det betyr altså ikke at du skal stille deg foran speilet for å "digge" deg selv, men å konkret ta ansvar for deg selv. Det kan gjøres på mange måter, men hensikten er først å fremst å utruste og kvalifisere seg selv for de oppgavene som ligger foran i livet. Om det er å få seg en utdannelse, bygge et hjem eller delta i samfundet. Vi har alle et kall over oss til å være en velsignelse der vi er.

Og "Gud er kjærlighet" kan også uttrykkes med “Gud er ansvarlig”.

I Toraen (GT) blir også Gud beskrevet med flere hebraiske navn som hver for seg viser hvordan Gud tar ansvar for sitt folk:

Navn	Egenskap	Ansvar
Jehovah-jireh	Gud vil sørge (for oss)	Vår forsørger
Jehovah-rapha	Gud som helbreder	Vår lege
Jehovah-nissi	Gud, vårt banner	Vår identitet
Jehovah-shalom	Gud, vår fred	Vår beskytter
Jehovah-ra-ah	Gud, min hyrde	Vår leder
Jehovah-tsidkenu	Gud, vår rettferdighet	Løfter oss opp/gir håp
Jehovah-shamma	Gud er nærværende	Etterlater oss ikke

Et annet navn som Jesus viser til i Johannes 8:24 er: "Jeg Er". Det er et utrolig mektig navn som betyr at ingen ting endrer seg hos Gud. At han alltid er til stede. At helt fra tidenes morgen og til det uendelige vil han alltid være i sin fulle kraft, uten å være gammel eller svekket. Slik vil han alltid være i sin fulle kraft til å ta ansvar som navnene beskriver. At han alldri har en eneste dårlig dag.

Ansvar krever handling

Vi sier av og til at vi har fått ansvar for et eller annet, og det kan være riktig, men det er viktig å forstå at ansvar er ikke noe man får, men noe man tar. Om jeg har fått ansvar av min mor for å vanne blomstene hennes, så vil de, uansett hvor lenger jeg sitter å speiler meg i glansen av min mors store tillit, ikke vannes av seg selv. Jeg må altså likevel alltid ta ansvar for å iverksette oppgaven selv.

Noen missforståelser

For en stund siden gikk jeg forbi en bladhylle og en overskrift der sa: “De fant kjærligheten”. Men kjærlighet er ikke noe man finner, det er noe man gjør. Kjærlighet er et verb.

En veldig vanlig misforståelse er at forelskelse er det samme som kjærlighet. Det er det ikke. Å ta ansvar handler ikke om følelser. Men når det er sakt så er følelser eller en forelskelse en fantastisk motivasjonsfaktor for å ta ansvar. Det store spørsmålet er jo da; hva når forelskelsen er over eller tar slutt, finnes det da noe som kan motivere til å fortsette med å ta det ansvaret?

Det sies også at kjærligheten til penger er roten til alt ondt. Det er nesten pinlig. Her klarer man ikke skjeldne mellom kjærlighet og begjær. Det er begjæret etter pengene, altså egoismen, som er roten til det onde. Dette står som et skrekk-eksempel på hvordan kontrast-begreper blir likestilt.

En annen ting jeg hører av og til er at avstanden fra kjærlighet til hat kan være kort. Det er løgn. Sannheten er at avstanden er uendelig stor. Igjen et eksempel på at man ikke klarer å skille mellom kjærlighet og begjær.

Kan man finne kjærlighet som ikke involverer ansvar? Jeg tror ikke det. Kjærlighet som ikke involverer ansvar er trolig falsk.

Gudsfrykt

Alt som er beskrevet ovenfor hander om at kjærlighetens uttrykksform dreier seg om ansvar, og at ansvar er noe man tar.

Greia er jo at Gud dømmer oss ikke først og fremst ut i hva vi gjør eller ikke gjør, men hva som finnes i mitt hjerte, hva som er min motivasjon for å ta ansvar.

Det står nemlig i 1. Kor. 13 1-3 at uansett hva vi gjør men ikke har kjærlighet, så er vi intet og har ingen ting vunnet.

Så for å klargjøre det hele. Ansvar er noe man tar, men kjærlighet er også noe man har.

Så hva er det da vi har?
Vi har en visshet. En visshet om en frelser og mester som har tatt anavar. En visshet om en Gud som har en frelsesplan for alt han har skapt. En visshet om Golgata-verket. At Gud har tatt ansvar og alltid vil gjøre det.

Det er en visshet som gir trygghet. Som gir oss grunnlag og inspirasjon til selv å ta ansvar. Men legg merke til at det fremdeles handler om å ta ansvar.

Og det vi skal ha tenker jeg kan summeres opp i Gudsfrykt, som slik jeg ser det handler om å bøye seg i ydmykhet for Den Allmektige med anerkjennelse for Hans hellighet og hele Hans skaperverk. Det finnes ingen ting som er skapt uten at det er skapt av Gud. Derfor handler gudsfrykt om en dyp respekt for mennesker, dyr og naturen. Å krenke noe av dette er det samme som å krenke skaperen. Se for eksempel Salomons ordspråk 14:31: Den som undertrykker den svake, håner hans skaper, den som hjelper den fattige, gir Gud ære.

Frelsens mirakel

For dem som har opplevd et møte med Den Almektige og fått frelsesvissheten inn i sine hjerter, har kjærligheten fått en ny dimensjon.

Da opplever man at livet får mening og at tilværelsen får et dypere innhold. Man får en indre motivasjon og styrke til å vise omsorg for både dem man har rundt seg men også naturen med alt den inneholder.

I 1. Johannes kapittel 4 kan vi lese at vi er i stand til å elske forde Gud elsket oss først.

Det er når vi selv opplever å bli elsket, verdsatt og respektert at vi kan først elske oss selv, og videre elske våre neste, om det er familie, venner eller til og med våre fiender.

I hverdagen

Jeg ønsker med dette å materialisere begrepet kjærlighet, og kle av følelser og romantisering for å vise at dette er noe vi møter i hverdagen, at det handler om enkle valg ved det meste vi foretar oss. Men også i forhold til å bygge Guds Rike. Vår Gud er en som tar ansvar for sitt folk, og som kristne er vi et folk som tar ansvar. Det er kjærlighet i praksis.

Kjærlighet er å bry seg, å ta ansvar for at vi selv og de vi har rundt oss har det bra. Det er også viktig å se at for at vi skal bli i stand til å ta ansvar for andre, må vi først ta ansvar for oss selv så vi kan være kvalifisert til den oppgaven vi står ovenfor.

Å ta ansvar handler om hva vi faktisk gjør, mer enn om hva vi ønsker å gjøre.

Kjærlighet handler altså ikke om en tilstand vi befinner oss i, men utelukkende om å gjøre gode gjerninger i respekt og ydmykhet for Skaperen og alt Han har skapt.

Paulus brev til Korinterne som det refereres til ovenfor starter med at uansett hva man gjør men ikke har kjærlighet da gagner det ikke. Så om jeg holder hele loven, men ikke gjør det for noe annet en min egen del, da er jeg den største taper av alle.

Når man får ryddet bort alle tankebygninger og begrepsforvirringer om kjærlighet, som noe defust eller abstrakt, eller noe som ikke bygger på følelser som er vanskelig å beskrive, står man igjen med et praktisk hverdagsliv der man er til glede og oppbyggelse for både seg selv og alle man omgås.

Hvilken lykke ... :-) !

Livets formel: Kjærlighet = I Gudsfrykt og ærbødighet, > ta ansvar.