Syndefallet

Syndefallet var i mange år et veldig stort mysterium for meg. Det jeg hørte om syndefallet var at Gud skapte menneskene og satte dem i Edens hage og tok en sjanse på at menneskene ikke ville ha noe problem med å motstå å forsyne seg av treet med kunnskap om godt og ondt. Dessverre så tok han liksom feil.

Dette har alltid krasjet i mitt hode, for det harmonerer på ingen måte med mitt bilde av en ufeilbarlig Gud. Her hører vi om en Gud som tar sjanser. Bare det i seg selv er veldig oppsiktsvekkende. Om han tar sjanser så gir han rom for feil eller at ting kan gå galt. Er virkelig Gud så uansvarlig og useriøs at han tar en sykelig stor risiko som kan ødelegge eller ruinere hele skaperverket? Og i så fall, når eller hva skal det neste bli?

Jeg klarer ikke å akseptere at Gud er feilbarlig, uansvarlig eller useriøs. Da har han ingenting på tronen å gjøre. Det MÅ finnes et bedre svar.

Bibelteksten om syndefallet

1. Mosebok 2:15-17

Så tok Herren Gud mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og passe den. 16 Og Herren Gud ga mennesket dette budet: «Du må gjerne spise av alle trærne i hagen. 17 Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise. For den dagen du spiser av det, skal du dø.»

1. Mosebok 3:1-7

Slangen var listigere enn alle ville dyr som Herren Gud hadde laget. Den sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?» 2 Kvinnen sa til slangen: «Vi kan spise av frukten på trærne i hagen. 3 Men om frukten på treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Dere må ikke spise av den og ikke røre ved den; for da skal dere dø.» 4 Da sa slangen til kvinnen: «Dere skal slett ikke dø! 5 Men Gud vet at den dagen dere spiser av den, vil øynene deres bli åpnet, og dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.» 6 Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og en lyst for øyet – et forlokkende tre, siden det kunne gi innsikt. Så tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var sammen med henne, og han spiste. 7 Da ble øynene deres åpnet, og de skjønte at de var nakne. De flettet sammen fikenblader og bandt dem om livet.

Hva er synden?

Når Adam og Eva blir lokket av slangen og forsyner seg av frukten, hva er det egentlig i dette som er den store synden. Eller hva er det som gjør at døden blir forløst? Det står jo at den dagen de gjør dette skal de dø. Hvorfor skal de dø? Er det noe med selve frukten, eller er det noe annet. Om man tenker at det er noe med selve frukten så er man ikke så langt på vidda, men det skal jeg komme tilbake til. For det er noe annet. Noe man må lese mellom linjene. Det er ikke vanskelig, og når jeg sier det så vil du umiddelbart tenke selvfølgelig.

Det som står mellom linjene er at de er ulydige.

Det er altså ulydighet som er selve synden. Det er ulydighet som gjør at denne dagen må de dø. Døden i dette tilfellet betyr at denne dagen starter forfallet, forgjengeligheten eller aldringen. De hadde egenskaper for å leve evig, men fra denne dagen ble deres levetid begrenset. Døden fikk makt over dem og hele skaperverket.

Greia med treet er at frukten av det gav kunnskap. Noen tenker også på treet som ondskapens tre, for det kom så mye ondskap ut av det. Men treet gav også kunnskap om godt, og det er det vel ikke noe galt i …?

Både Adam og Eva hadde det som “plomma i egget” som vi sier. Og noen ganger kan vi høre (om andre) at de har det så godt at de vet det ikke selv engang.
Slik var det også med Adam og Eva, de hadde ingen forståelse for hva som var godt, og heller ikke hva som var ondt. Det siste hadde de aldri opplevd.

Kunnskap om godt og ondt er kontraster som må erfares for å forstås. Men i det de forsynte seg av frukten fødtes det noe nytt i menneskets hjerte. Det var egoismen. Egoismen materialiserer seg i selviskhet og begjær. Det betyr at denne nye kunnskapen er farlig. Det var det jeg skulle komme tilbake til, for begjæret fører til mer ulydighet, som jeg ser på som et synonym til synd.

Før syndefallet tenkte ikke Adam og Eva over at de var nakne. Det fantes ikke noe begjær. Seksualitet var ikke tema i det hele tatt. Legg merke til at det første store oppdraget Gud gir til menneskene i 1. Mosebok 1:28 Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere!
Når det står at de skal være fruktbare og fylle jorden betyr det at de skal få barn, barnebarn oldebarn og så videre.
Seksuelt begjær er en frukt av syndefallet, og det er kanskje rart og tenke slik, men uten syndefallet ville det ikke blitt flere en Adam og Eva på jorden. Det kan være en skummel tankegang, men når man ser de store linjene blir det faktisk veldig logisk.

Kunnskapen om godt og ondt

Kunnskapen om godt og ond er en farlig kunnskap, - men helt nødvendig for at vi skal utvikle oss som bevisste mennesker. Uten denne så hadde det aldri blitt flere mennesker en Adam og Eva på jorden, og de ville vært som roboter uten noen som helst forståelse for egenverdi. Når man ikke kan skjelne mellom godt og ondt har man heller ikke mulighet til å nyte eller sette pris på alt det vakre Gud har skapt. Man blir som et tomt menneske uten selvinnsikt.

Det står også veldig mye om kunnskap i bibelen. I all hovedsak i positive vendinger. For finnes det vel visdom uten kunnskap? Samtidig så står det også at om man har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.
Kunnskap som forvaltes i henhold til Guds vilje er alltid noe positivt.
Vi kan også lese i 1. Mosebok 3:22 kan vi lese at nå har mennesket blitt som oss og kjenner godt og ondt. Det er veldig tydelig at Gud har denne kunnskapen fra før, og da er det nærliggende å tenke at om det var frukten fra treet som gjorde at Adam og Eva måtte dø, så hvorfor er ikke Gud død? Svaret er at Gud har visdom til å forvalte denne kunnskapen. Gud forstår konsekvensen av fristelsene den innebærer og blir ikke selvisk og hensynsløs.

Djevelen hadde også kunnskap om godt og ondt, og taklet det ikke. I Jesaja 14:13-14 kan vi lese:

Det var du som sa i ditt hjerte: «Til himmelen vil jeg stige opp,
høyere enn Guds stjerner reiser jeg min trone.
Jeg tar plass der guder samles,
på fjellet lengst i nord.
14 Jeg vil stige opp på haugen av skyer
og gjøre meg lik Den høyeste.»

Han hadde kunnskap men falt for fristelsen til å opphøye seg selv. Hans ulydighet mot Gud den allmektige ble hans fall.

Forvalte kunnskapen

En viktig del av livet på jorden kan være at vi skal lære å håndtere kunnskapen om godt og ondt før livet i himmelen. Når livet i himmelen blir virkeliggjort kan jeg ikke se for meg at all kunnskapen vi har tilegnet oss under livet på jorden bare skal forsvinne. Eller at vi skal gjennom en alvorlig hjernevask. Vi har sett at Gud og englene har denne kunnskapen og vi som er skapt i Guds bilde trenger den for å etablere en visshet om verdien av Guds skaperverk og vår egen eksistens.

Kunnskapen og godt og ondt handler i stor grad om opplevelser, og det som noen opplever som godt kan det hende at andre igjen opplever som ondt. Det handler også om å tenke konsekvenser i flere ledd. Det som jeg gjør for å forsørge meg selv og min familie kan av og til føre til at andre vil lide. Se bare på vestens utnyttelse av u-landene. Hvordan vi har latt vær og ta ansvar for naturen i mange generasjoner for i stedet å bygge opp rundt oss selv og nyte tilværelsen uten at lidelsene det skaper får noe fokus.

I en annen artikkel skriver jeg om at kjærlighet er å ta ansvar. Å ta ansvar koster ofte mer en å ikke ta ansvar, - men kun når man tenker her og nå. Vi har ofte ikke oversikt over konsekvensen av det livet vi lever og håper på det beste. Men vi har absolutt blitt mye flinkere enn de var i før Noah. Men vi har enda lang vei igjen til fullkommenhet.

Empati er også en konsekvens av denne kunnskapen. Empati er helt avgjørende for god sosialisering. Gjennom empati kan vi lettere forstå andre mennesker og i tillegg lære av dem. Når vi ser hvordan det går med andre mennesker kan vi lære av det og slippe å lære alt selv gjennom erfaring, og all den elendigheten den kan føre med seg.

Skaperverket

Er det slik at Gud skapte alt han ønsket seg på seks dager og tok fri den syvende? Hadde han egentlig planlagt at da skulle alt være ferdig?
Tror ikke det. Vi er fremdeles ikke i mål. Bibelen lover oss en ny jord og en ny himmel, og det ligger fremdeles framfor oss. Det er først da at skapelsesverket er fullført.
Gud ville skape mennesket i sitt bilde, det innebar også kunnskapen om godt og ondt. Menneskehetens liv på jorden handler om to sentrale ting.

1. Oppfylle det første oppdraget Gud gav til menneskene om å være fruktbare og oppfylle jorden som vi leste om tidligere i 1. Mosebok 1:28
2. Vi skal lære oss og forvalte kunnskapen om godt og ond.

Når vi en gang kommer til himmelen tror jeg ikke at all denne kunnskapen plutselig skal forsvinne ut av hodene våre. Men det er ikke alt som skal følge med. Slangen vil ikke få noen plass i der, for da er han som lokker til synd tilintetgjort i ildsjøen. Det kan vi lese om i Johannes åpenbaring 20:14.

Dødens rolle

Dette blir ganske spekulativt, men jeg tenker at dødens rolle i dette er at når ting blir for ille så må det tilintetgjøres, ellers ville vi druknet i alt slagget fra elendigheten. Syndefloden kom i Noahs dager, og fordi kunnskapen om godt og ondt fremdeles var så dårlig håndtert måtte det en alvorlig opprenskning til for at skaperverket i det hele tatt skulle overleve.

Oppsummering

Dette er en måte å tenke på som gir meg tro på at Vår Herre har kontroll. Han vet veldig godt hva han gjør, og når vi en gang kommer til himmelen så finnes det ingen risiko for at det er flere ting Han hadde drømmer om som har gått i vasken.